Historien til Bakke bydelshus

Stiftelsens økonomiske grunnlag
I 2013 ble Bakke bydelshus solgt. Netto salgssum ble etter hvert grunnlaget for Bakklandet og Møllenberg nærmiljøstiftelse. En nyttig ide som hadde gått ut på dato ble til noe nytt og nyttig! Når vi nå skal støtte gode nærmiljøtiltak bør de som får hjelp være takknemlig for noens tidligere innsats……(her kan du lese den korte historien, men etter hvert skal du også få den litt mer grundige historien om bydelshuset).

Ambisiøse medlemmer av Bakklandet og Lillegårdsbakken velforening fikk i slutten av 70-åra den ville ideen at bydelen trengte et forsamlingslokale. Lokalet skulle spille en viktig rolle i bydelens framtidige liv. Kamp mot sanering og gjennomkjøringstrafikk skulle avløses av felles arbeid for å bygge opp noe positivt og samlende.

I 1982 ble det kjent at Bakklandet menighetshus var til salgs og det inspirerte også Møllenberg og Rosenborg beboerforening. De to velforeningene slo seg sammen og forsøkte først å endre statuttene til menighetshuset. Dette viste seg å være kontroversielt og løsningen ble derfor å etablere et egen andelslag som kunne overta det som i 70 år hadde vært menighetshus. Andelslaget Bakke bydelshus ble stiftet av 74 beboere 14. juni 1983 og 1. august samme år ble de eiere av huset for en brutto kjøpesum av 637.000 kroner. Et tilskott på 2 mill. kr fra Husbanken gjorde det mulig å kjøpe huset og starte et omfattende rehabiliteringsarbeid.

10

Det var mange viktige forutsetninger for at bydelshuset ble realisert. Trondheim kommune måtte være med «på laget» som en slags lokal garantist når bydelshuset gjorde seg fortjent til ulike offentlige støtteordninger. Statens nærmiljøutvalg og de såkalte Rettedalsmidlene (etableringsstøtte i en periode med relativt høy arbeidsledighet på 80-tallet) var viktig for at det ble mulig å rehabilitere og gjennomføre store ombyggingsarbeider.

Det som kanskje betydde aller mest for etablering av bydelshuset var at vi var i stand til å utløse om lag 4.500 dugnadstimer i huset de første 4 årene! Det bygde en entusiasme som kanskje var litt unikt i en bysammenheng. Den innsatsen økte husets verdi og var dermed med på å legge et viktig grunnlag for det som etter hvert ble formuen til nærmiljøstiftelsen.

Etter en del år med utfordrende økonomisk drift ble det valgt å "legge bydelshuset" på is og leie det ut til andre for å sikre verdiene. Denne perioden ble etterfulgt av flere år med utredning om alternativ bruk eller salg av huset. Salget ble gjennomført, bydelshusets organisasjon ble avviklet og en ny nærmiljøstiftelse etablert. Så vi kan virkelig påstå at beboernes innsats for nærmiljøet på 80- og 90-tallet danner grunnlaget for nye nærmiljøtiltak de kommende årene.